Husk å skru av koblingen til hageslangen

Du bør ikke la den stå på utekrana i vinter: Koblingen til hageslangen kan føre til vannskader i veggen om du ikke tar den av.

Det har vært en varm høst mange steder i landet, men du har kanskje allerede gjort det meste av høstarbeidet i hagen – som å renske takrenna, sjekke over huset for eventuelle sprekker som kan slippe inn mus og andre skadedyr og sette bort hagemøblene og hageslangen?

Men har du husket koblingen til hageslangen? Den kan være lett å glemme der den sitter på utekrana, men på tross av sin beskjedne størrelse, kan den medføre store skader.

I 2012 fikk forsikringsselskapene melding om 54.000 vannskader for til sammen 2 milliarder kroner i norske hus, leiligheter og hytter, viser tall fra Finans Norge.

Glemmer du koblingen til hageslangen på utekrana, kan det føre til vannskader inne i veggen.

– Hvert 8. minutt oppstår det en vannskade i norske hjem, sier Jon Berge, informasjonsdirektør i If, til DinSide.

Slik fungerer det

Du vet det nok, og du har sikkert erfart det i din omgang med hageslangen, men altså:

Koblingen til hageslangen fungerer som en stoppeventil. Selv om vannet står på for fullt, kommer det ikke noe vann ut gjennom krana dersom denne koblingen til hageslangen sitter på.

Dermed kan man la seg lure til å tro at vannet er skrudd av, selv om det kanskje ikke er det. Og selv om du har skrudd av vannet, gjør koblingen at rørene ikke får tømt seg ordentlig – og vann som blir stående i rørene over vinteren, kan fryse. Vips! så sitter du der med skjegget i vannskaden.

– Vannet kan fryse i løpet av vinteren, og da kan det danne seg en frostpropp i røret inne i veggen. Når så vannet settes på igjen, kan trykket føre til at røret sprekker. Idet du skrur på vannet, vil det lekke vann inne i veggen, uten at du nødvendigvis merker det, sier rørleggermester Ben Schreier i Varme & Bad, Nore VVS.

Vannskader hvert 8. minutt

Vannskader koster forsikringsselskapene store summer hvert år: I 2012 var det som nevnt 54.000 vannskader som koster 2 milliarder kroner, og i 2010 og 2011 var antallet skader enda høyere.

Ifølge forsikringsbransjens halvårsstatistikker, har vannskadene økt med rundt 500 millioner kroner – som tilsvarer 35 prosent – første halvår 2013 (sammenliknet med samme periode i 2012).

Det er langt større sannsynlighet for å få en vannskade, enn for å bli utsatt for innbrudd. I 2011 ble det meldt inn en vannskade hvert 7. minutt, og i 2012 ble det meldt en vannskade hvert 10. minutt.

– Vi får vannskader langt hyppigere enn vi er utsatt for innbrudd og hvert 10. minutt meldes det om en vannskade. Vannskadene fortsetter dermed å renne inn, sa Stine Neverdal, kommunikasjonssjef i Finans Norge (FNO) i en pressemelding om forsikringsåret 2012, tidligere i år.

Jon Berge, Jon Berge informasjonsdirektør i If, forteller til DinSide at frostskadene varier fra år til år.

– Grovt sett kan jeg si at frostskadene våre står for cirka 10 prosent av de totale vannskadene – sett over de tre siste åra. Samlet sett er noe over 20 prosent av forsikringsutbetalingene vannskadesaker. Dette har økt og er fremdeles i økning. Hvert 8. minutt oppstår det en vannskade i norske hjem, sier Berge til DinSide.

Roald Stigum Olsen, pressetalsmann i Tryg, forteller til DinSide at cirka 40 av alle forsikringsutbetalingene de har, er vannskadesaker.

– Vi opplever stadig at folk flest ikke er klar over dette skadeelementet. Folks oppfatning om skadeutvikling er ofte begrenset til vurderinger om økning eller minking av branner, men vannskader er altså egentlig det betydeligste skadeelementet vi har i en hus eller en hjemforsikring, sier Stigum Olsen til DinSide.

Passer du godt nok på?

De fleste har heldigvis en forsikring på huset som dekker kostnader ved en eventuell vannskade. Merk deg imidlertid at du har ansvar for å sørge for å begrense mulighetene for skade.

– Dersom du reiser fra hytta di mer enn ei helg, krever vi at hovedstoppekrana skal stenges. Da unngår du også skader i utekrana. For bolighuset ditt har vi ikke det kravet, men oppfordrer til å stenge vannet når du reiser bort. Vi avkorter ikke i disse tilfellene der hageslangen står på om vinteren, men er opptatt av å informere om problemet: Ta av slangen, ellers fungerer ikke dreneringa, oppfordrer Berge.

– Hva hvis man har glemt å f.eks stenge stoppekrana til utekrana, eller har latt hageslangen stå på om vinteren, og dermed får vannskade: Kan man risikere en avkortning i forsikringsutbetalingen?

– Vi har ingen spesifikke sikkerhetsforskrifter som beskriver akkurat det du har som eksempel. Eneste mulighet for avkortning da er hvis kunden har opptrådt grovt uaktsomt, noe jeg tviler på vil kunne være aktuelt i et slikt tilfelle. I disse ekseplene må man vel nærmest ha tilfeller der man styrer mot skader med forsett, før man vurderer uaktsomheten så stor at avkortning kan være aktuell, sier Stugum Olsen.

Dette bør du gjøre

For å unngå vannskader i forbindelse med utekran og vannslange, bør du:

  • Huske å fjerne hageslange fra utvendig kran. Selv en frostsikker kran kan gi vannskader i veggen hvis hageslangen er koblet til i kuldeperioder.
  • Utvendig tappekran med stoppekran på innsiden må stenges for vinteren.
  • Skru igjen innvendig stoppekran, og åpne den utvendige kranen slik at du får tømt vannrørene helt.
Ti råd mot vannskader:
  • Alle i boligen bør vite hvor hovedstoppekranen er og hvordan den brukes
  • Steng hovedstoppekranen når du reiser bort
  • Rengjør sluk med jevne mellomrom
  • Takrennene bør sjekkes og renskes om høsten
  • Husk tilstrekkelig varme for å unngå frostsprenging av vannrør
  • Ikke bruk vaske- eller oppvaskmaskiner om natten, eller når du ikke er hjemme
  • Bytt ut gamle slanger til vaske- og oppvaskmaskin
  • Sørg for jevnlig tilsyn med hus og hytte om du er bortreist
  • Bruk gjerne naboer, vaktselskap etc
  • Bruk fagfolk ved renovering og oppussing av våtrom
  • Ring rørlegger raskt ved vannlekkasjer og forsøk å fjerne vannet

(Rådene er utarbeidet av Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Huseiernes Landsforbund (HL)og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL))

 

Kilde: DinSide.no

Vi har skrevet om det tidligere, men ettersom det senest i mars i år var en bereder som tok fyr, er det på tide og minne om å sjekke berederen.

Det er varmegang i tilkoblingspunktet på berederen som har forårsaket flere branner. Feilen er reparert på en god del av de berørte produktene, men det er fremdeles mange varmtvannsberedere med den farlige komponenten i de norske hjem. Vi anbefaler derfor våre kunder og andre om å sjekke sin bereder.

Oso

Har du en varmtvannsbereder fra Oso Hotwater?

Sjekk merkelappen på toppen av berederen, under det avtagbare, grå lokket.

Se tabellen under for hvilke produkt- og produksjonsnr dette gjelder:

Sjekk om berederen er farlig

Vi i Rørlegger Sentralen AS har besøkt Multikomforthuset på Ringdalskogen ved Larvik. Huset er et unikt pilotprosjekt bygget med teknologi som er utviklet og tilgjengelig i dag, men som overgår de standarder og krav som er gjeldende i henhold til dagens forskrifter.

Huset er et plussenergihus, som ved bruk av høyteknologiske løsninger produserer energien som kreves til daglig drift. Energien hentes fra sol og bergvarme, i tillegg er det full utnyttelse og gjenvinning fra gråvann.

Det er arkitektbyrået Snøhetta som har tegnet husket på Ringdalskogen. De har lagt vekt på at huset skal være et hjem for framtiden, med lys, liv og levende flater. Det er utpreget bruk av naturmaterialer både inne og ute, og Snøhetta har fokusert på aktiv bruk av uterommene gjennom hele året.

Dette er et hus for den miljøbevisste familie, hvor blant annet gjenbruk av materialer står i fokus. Hele taket er dekket av PV-paneler for produksjon av egen strøm, inkludert årlig forbruk til familiens el-bil. Ved hjelp av smart og bevisst materialbruk og det store PV-anlegget, vil all energibruk til oppføring og drift av bygget nulles ut av husets levetid. I tillegg kan du oppleve et overskudd av strøm som du igjen kan selge til strømleverandøren.

 

Hva er multikomfort-hus?

Multikomfort er en standard utviklet for optimalt bomiljø nå og i framtiden. Multikomfort er utvalgte produkter og løsninger i henhold til gjeldene krav for VVS- og byggebransjen.

Med Multikomfort har Brødrene Dahl, som er Rørlegger Sentralens VVS-leverandør, gjort det enda enklere å imøtekomme gjeldende byggekrav, samtidig som konseptet legger til rette for effektive og lønnsomme byggeprosesser.

Brødrene Dahl har i samarbeid med Optimera utviklet og definert Multikomfort, for å øke kunnskapen om fremtidens energiteknologi, byggesystemer og materialer, og for å forenkle valg av løsninger og produkter for boligeier, bygg og VVS.

Multikomfort-standarden stiller høyere krav til løsninger og utstyr enn dagens TEK10. Multikomfort-konseptet omfatter energiforbruk, tetthet, komfort, inneklima, akustikk og dagslys. Multikomfort er morgendagens løsning basert på dagens innovative tekniske muligheter.

Multikomfort er egnet for nybygg og rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT). Standardene som er satt gjør det enkelt å bruke løsninger for rehabilitering, for på den måten å sikre at eldre bebyggelse oppgraderes til dagens komfortnivå.

Multikomfort baserer seg på kvalitetsprodukter og kjente arbeidsmetoder, og er derfor egnet for alle typer bygg.

 

Forbrukerinspektørene fra NRK1 har også tatt turen til Multikomforthuset, og har laget et innslag om det som du kan se her: Plusshus

Er du interessert i å vite mer om multikomforthuset, VVS-løsningene som er benyttet eller har andre spørsmål i forbindelse med for eksempel vannbåren varme eller bergvarme, er du hjertelig velkommen til å kontakte oss på mail til:
post@rorleggersentralen.no eller på telefon 23 03 54 00

illustrasjon-multiutsnitt

Politiet advarer mot farlig varmtvannsbereder.

Torsdag ettermiddag begynte det å brenne i et hus i Rauland i Vinje. Brannen startet i en varmtvannstank. Nå går politiet ut og advarer.

Ingen personer kom til skade under brannen, men dersom den hadde startet om natten kunne utfallet blitt et helt annet, mener politiet.

–  I dag har politiet undersøkt brannåstedet og funnet at brannårsaken er varmegang i tilkoblingspunktet på varmtvannstanken, sier operasjonsleder Vidar Aaltvedt i Telemark politidistrikt.

Sjekk tanken

Dette er en varmtvannstank fra OSO Hotwater AS. Produsenten har tidligere sendt ut en advarsel hvor de opplyste at det kunne være risiko for overoppheting i elektrisk tilkobling på deres varmtvannsberedere.

Dette gjaldt følgende produkt nr 8000501, 8000502, 8000516, 8000601, 8000503, 8000602, 8000603, 8000801, 8000802, 8000803. Alle disse tankene er produsert i perioden fra 2009 til 2011.

Brannfeller

– Politiet ber de som har slik varmtvannstank om å kontakte OSO Hotwater AS på Hokksund for å avklare om deres tank er brannfarlig. OSO har bare fått tilbakemelding fra 30 % av de som har slik tank. 70% av disse varmtvannsberederne står derfor fortsatt som brannfeller i tusenvis av hjem rundt om i Norge, fortsetter operasjonsleder Aaltvedt.

OSO Hotwater sier til politiet at de gjerne vil ha kontakt med de som har kjøpt de feilproduserte tankene slik at de kan bli utbedret.

Omfattende skader

I Rauland stoppet brannen av seg selv på grunn av oksygenmangel. Skadene ble imidlertid omfattende. Det var brannskader i veggene rundt der varmtvannstanken var montert og det var også sotskader i taket. Hele huset var også preget av røykskader, opplyser politiet.

Kilde: www.dt.no, Foto: Politiet

Vil du spare 22.000,- i året?

Da bør du gjøre som 2.500 nordmenn har gjort bare det siste året: Kaste ut den gamle oljefyren!

Mens strømprisene har falt, har nemlig fyringsoljen blitt stadig dyrere.

Strømprisene er nå 30 prosent lavere enn høsten 2011, mens prisen på fyringsolje gått i været etter avgiftsøkningen i januar.

Boligeiere som bruker elektrisk oppvarming, betaler nå rundt 80 øre per kilowattime. Tilsvarende pris for vanlig fyringsolje er 1,13 kroner.

OljefyrSjekk Enovas regnestykket her:

  • Utgangspunkt: En enebolig på 175 m2 fra 1974 som har et varmebehov på 2.750 liter olje pr år.
  • Oljefyringsalternativ: Årlig varmekostnad: 2.750 liter olje x 11,3 kr/liter = 31.075 kr.
  • Kun elektrisitet: (En liter fyringsolje inneholder ca 10 kWh, men en oljekjel klarer ikke å utnytte mer enn ca 80 % av denne energien. Ved bruk av elektrisitet utnyttes nesten 100 %.
  • Energibehov: 2.750 liter olje x 10 kWh/liter x 80 % virkningsgrad oljekjel = 22.000 kWh.
  • Årlig varmekostnad: 22. 000 kWh x 80 øre/kWh = 17.600 kr.
  • Varmepumpe: 75 prosent varmebehov dekket av varmepumpe : 80 øre x (22.000 x 75 %)/3 = 4.400 kr, mens 25 prosent varmebehov dekket med direkte elektrisitet: 80 øre x (22.000 x 25 %)= 4.400 kr.
  • Årlig varmekostnad: 8.800 kr.
Store besparelser

En eneboligeier kan dermed spare over 22.000 kroner i året dersom oljefyren erstattes av en god varmepumpe.

– Ifølge våre beregninger kan strømregningen reduseres med over 70 prosent; fra 31 000 til under 9.000 kroner, sier Tor Brekke, markedssjef for bolig i Enova.

Enovas utregning tar høyde for at varmepumpen ikke dekker hele varmebehovet, og at direkte elektrisitet dekker 25 prosent. På grunn av tap i varmesystemet, har oljefyring lavere virkningsgrad enn for eksempel panelovner og varmekabler.

Brekke minner samtidig om at de beste varmepumpene er en kostbar investering, og at det vil ta noen år å tjene inn pengene.

– En varmepumpe som leverer vannbåren varme koster fra 120.000 kroner og oppover, men det finnes rimeligere alternativer som gir store besparelser, sier Brekke.

Forbud

I løpet av seks år må alle som fyrer med fossil olje uansett finne et alternativ. Fra 2020 er det nemlig varslet forbud. For å få fortgang på utfasingen gir Enova nå 25.000 kroner til dem som bytter til en fornybar energikilde.

– Vi er opptatt av at utfasingen skal skje på en måte som er klimavennlig og styrker forsyningssikkerheten, sier Brekke.

– Derfor er det en forutsetning for å få støtte at boligeierne ikke bare bruker elektrisitet som oppvarming, men kombinerer med en varmepumpe eller andre miljøvennlige løsninger når de kvitter seg med oljefyren.

Økt pågang

Siden Enova kom med tilbudet for ett år siden, har over 2.500 huseiere benyttet seg av ordningen.

– Vi venter enda større pågang med de høye oljeprisene vi har nå. Det meste av energiforbruket i eldre boliger går til oppvarming, og da utgjør prisforskjellene en hel del, sier Tor Brekke.

Han legger til at det viktigste argumentet for å hive ut oljefyren likevel er å redusere klimagassutslippene:

– Å fyre med fossil olje er noe av det mest klimafiendtlige du kan gjøre som privatperson. En oljekjel, med det forbruket som er brukt i vårt regnestykke slipper ut over sju tonn CO2 i løpet av året!

Støtteordninger for bolig

Enova ble etablert av Stortinget i 2001 for å få fart på energiomleggingen i mer miljøvennlig retning.

Statsforetaket eies av Olje- og energidepartementet, og står bak disse støtteordningene til landets boligeiere:

  • Energirådgivning
  • Energioppgradering av boligen
  • Utfasing av oljekjeler
  • Omlegging av el-basert til fornybar vannbåren oppvarming
  • Sentralt styringssystem
  • Solfanger
  • Støtte til energieffektive nybygg

For borettslag og sameier finnes egne støttetilbud. (ANB)

 

Kilde: www.retten.no, Bilder: Enova

Lekkasjestoppere begrenser effektivt skadeomfanget ved lekkasjer fra løse vanninstallasjoner. Kombinert med rør-i-rør-system gir de god sikkerhet mot vannlekkasjer i hele bygningen.

Vannskadestatistikk fra forsikringsselskapene viser at ca. 80 % av alle vannskader skyldes lekkasje eller brudd på rørsystemet, det vil si vann- og avløpsrør, skjøter, armaturer og ventiler. Resten (ca. 20 %) av vannskadene oppstår i tilknytning til løse vanninstallasjoner som bereder, vaskemaskin, oppvaskmaskin, kjøleskap med vanntilkobling, kaffemaskiner m.m.. Dette er installasjoner som ofte er plassert i rom uten sluk og vanntett gulvbelegg. En vannlekkasje i slike rom kan resultere i en stor vannskade om den ikke stoppes i tide.

Begrenser følgeskadene

Det finnes foreløpig ikke mange lekkasjestoppere som overvåker rørsystemet. Derimot har det de siste årene kommet flere og bedre systemer for overvåkning av løse vanninstallasjonerlekkasjestopper

Lekkasjestoppere registrerer lekkasje og stenger vanntilførselen til skadestedet. De hindrer ikke lekkasjer i å oppstå, men kan effektivt redusere vannmengden og dermed begrense følgeskadene. Lekkasjestoppere består vanligvis av lekkasjedetektor, styreenhet og stengeventil.

Lekkasjedetektoren er som regel en fuktføler utformet som en kabel eller en punktsensor. Styreenheten mottar et signal fra lekkasjedetektoren for deretter å lukke stengeventilen. Stengeventilen som vanligvis er en magnetventil, skal stenge vanntilførselen til skadestedet ved eventuell lekkasje.

Funksjonskrav i TEK10

TEK10 krever at vanninstallasjoner skal utføres slik at lekkasjer forhindres i størst mulig grad. Eventuelle lekkasjer skal enkelt kunne oppdages og ikke føre til skade på andre installasjoner eller bygningsdeler. Lekkasjestoppere skal monteres når vanninstallasjonene mangler overløp, og plasseres i rom uten sluk og vanntett gulv.

Det skal også monteres lekkasjestopper under klosettsisterner og innbyggingsarmaturer når disse er skjult inne i bygningskonstruksjonen i andre rom enn våtrom.

Lekkasjestopper med fuktfølere

Systemet består av en eller flere fuktfølere som registrerer eventuell lekkasje fra løse vanninstallasjoner, klosettsisterner, innbyggingsarmaturer o.l.

Er fuktføleren plassert riktig, vil lekkasjestopperne reagere meget raskt, slik at lekkasjemengden blir liten. Lekkasjevann skal i størst mulig grad samles opp og føres til fuktføler uten at det oppstår skade på andre installasjoner og bygningsdeler. Fuktføleren plasseres på golvet, fortrinnsvis på laveste punkt under eller i tilknytning til vanninstallasjonen. Et vanntett oppsamlingsbrett under installasjonen vil bidra til sikker og rask registrering av lekkasjen. Fuktføleren aktiveres i kontakt med vann, og styreenheten sender signal til en stengeventil som stenger vanntilførselen. I kombinasjon med korrekt montert rør-i-rørsystem kan dette systemet gi god sikkerhet mot vannlekkasjer i hele bygningen.

Kilde: VVS Forum

Unngå vannlekkasjer

Unngå vannlekkasjer og bestill en rørlegger fra oss i dag. Vi monterer så en Waterguard, magnetventil, aquastop ventil, automatisk lekkasjestopper, vannstopper, vannlekkasjesensor, kjært barn har mange navn, men er det samme, og en god forsikring for å unngå vannlekkasjer.
Ved montering av side-by-side kjøleskap, må det også monteres en slik lekkasjestopper.